Marit sin Blogg om is og verforhold i Canada og i verden ellers. Er tilstanden skap av meskene eller er det solaktivitet og utenomjordiske forhold som er årsaken. La oss få i stand ein brei nøytral debatt der me lar alle muligheter komme fram . Lykke til med blogg og fakta innsamling,kan hende det kan bli ei god bok med tiden.

The infrastructure consists of the Class-1200 Canadian Coast Guard Ship Sir John Franklin, its refit and transformation into a state-of-the-art research icebreaker, the specialised scientific equipment necessary to complete her scientific mission and part of the costs of operation during the first 5 years. At 98 m overall length and developing 10 142 kW, the Franklin, who became the CCGS Amundsen on September 13 2003, is one of 3 sister icebreakers built from 1978 to 1982. Sister ships of the Amundsen have proven efficient, versatile and cost-effective ships to conduct scientific research of international calibre in the Canadian Arctic. For example, the Canadian-led International North Water
Polynya (NOW) program was conducted primarily from the CCGS Pierre Radisson while the CCGS Des Groseilliers was the main platform for the American-led Surface Heat Budget of the Arctic (SHEBA) program, during which the ship overwintered in the Beaufort Sea. This flexible and cost-effective combination will provide Canadian scientists and their international collaborators with a research platform that will maximise time at sea for the limited operation budgets available. The infrastructure is the key to jump-start an urgently needed Canadian-led international program in arctic

Marit sine blogg fra forskningsturen i Canadisk farvann , i for bindelse med at skuleklassa hennes vant ein konkuranse utlyst av den Canadiske staten. Isbrytaren Amundsen vil bli bruka på ein del av turen. Skriv din kommentar eller ditt innlegg og "send" klikk på link , eller linja under. Her kobler du deg til om du vil være med å bidra med innlegg i klimabloggen Bakgrunnsbilder er frå Gravine ved midtvaten og Store Midtfjødd mellom Vinjesvingen og Stokketjønn. Linker send e mail: Marit@vinjesvingen.no www.vest-telemark.vgs.no :www.viggen.no Isbrytaren Amundsen

Blogg fakta om klima Nordvestpassjen i Canada vil bli omtalt, og hvordan klimaendringer påvirkar mennskene.
	WEBNRK naviger i TV og Radio
		Snø og is forhold gjennom eit år på Jorda

	Historikk kan ver greit å ha med seg i debatten, ,,publikasjon fra 23 11 06 Publisert: 23.11.06 12:30, Oppdatert: 25.06.07 11:08 Den politiske debatten de siste ti årene har vært nesten immun mot klimaadvarsler. Vi leser om det stadig vekk. På Svalbard smelter isen, på fastlandet blir vekstsesongen lengre. Isbreene trekker seg tilbake. Været kommer til å bli mer ustabilt. Særlig vil endringene i polare strøk bli store. Som alltid vil fattigfolk bli hardest rammet av at havet stiger, av flere stormer og alvorlige tørkeperioder. Dette har vi hørt mange ganger de siste åra. Det burde røre ved oss alle, men det føles tvert imot som om dette er beskjeder formidlet på utsiden av vår egen virkelighet og hverdag. Det virker nesten slik at desto mer alvorstynget forskerne er, desto mer høylydt miljøbevegelsen er, desto mer likegyldige blir vi. Den politiske debatten de siste ti årene har vært nesten immun mot klimaadvarsler. Kanskje så vi en av årsakene på FNs klimamøte i Nairobi i forrige uke. Den kronglete og omstendelige prosessen som internasjonale forhandlinger innebærer, hvor det danses to skritt fram og ett tilbake, føles ørkesløs. Vi mister taket et sted i svingen og klarer aldri helt å komme à jour igjen. På tross av tungrodde forhandlinger som få virkelig tror på, er det likevel ting som tyder på at klimadebatten er i ferd med å ta seg opp. Økonomene har nemlig kommet på banen. Sir Nicholas Stern, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, mener vi må reagere før det koster oss for mye. Hans budskap er at det er fullt mulig. Det vil neppe smerte oss særlig. Vi kan både håndtere klimaproblemene og ha økonomisk vekst. Det kommer til å smerte verdensøkonomien langt mer å la være å gjøre noe. Stern mener at noe av det viktigste vi kan og må gjøre er å få satt en pris på CO2 og at statene må ta ansvar for å utvikle ny og miljøvennlig teknologi. Sterns konklusjoner, innfallsvinkler og budskap om at det er mulig å gjøre noe, minner mye om konklusjonene til det såkalte lavslippsutvalget som la fram sine forslag tidligere i høst. Også dette utvalget, under ledelse av BI-professor Jørgen Randers, konkluderer med at det er mulig å gjøre noe og at det ikke vil koste oss all verden. Da gjenstår handlingen. Fra hver enkelt av oss og fra det politiske systemet. Vi trenger et samlet politisk grep, vi trenger langsiktighet og lederskap. Verken regjering eller opposisjon bør la seg friste til å ligne et surrealistisk FN-toppmøte.